AFP i Privat sektor i havn

Etter forhandlinger på overtid er NHO og LO enige om endringer i AFP i privat sektor. 

Jeg er spesielt fornøyd med at vi har kommet i mål med kravene våre om Avtalefestet pensjon (AFP). Vi har tettet hull i dagens AFP-ordning og lagt grunnlaget for en ny og forbedret AFP. Og vi har også fått på plass et slitertillegg, legger LO-lederen til.

Håper på ny AFP-modell i 2019

Skogen Lund sier målet er å komme så langt gjennom utredningen at de kan bli enige om å behandle ny modell i mellomoppgjøret 2019.

Ifølge NHO vil et viktig poeng i en ny modell vil være bedre sammenheng mellom hvor mange år en ansatt har stått i en bedrift med tariffavtale, og hvor mye den ansatte får ut i AFP-ytelse.

– Hovedprinsippene for en ny modell vil gjøre AFP-ordningen mer rettferdig og mer forutsigbar for både arbeidstakere og for bedriftene, sier Skogen Lund.

Vi er glade for å ha funnet en løsning som gjør at vi unngår streik. Det har vært en vanskelig og langvarig mekling, men vi har fått gjennomslag for de fleste av de viktigste kravene våre. I sum er dette et resultat vi kan anbefale for medlemmene våre, sier leder i YS Privat, Vegard Einan.

Han viser ikke minst til at partene er blitt enige om å tette to av de viktigste hullene i AFP-ordningen. For det første skal man ikke lenger kunne miste AFP-en dersom arbeidsgiver går konkurs eller man mister jobben ved nedbemanning rett før man fyller 62 år. For det andre endres grensen man kan ha vært syk eller mottatt uføretrygd i kvalifiseringsperioden uten å miste AFP fra 26 uker til 104 uker.

Dessuten avvikles den såkalte sluttvederlagsordningen, og midlene som ligger i denne, brukes til å etablere et slitertillegg som er en ekstraytelse til AFP-pensjonen for dem som ikke orker å stå i arbeid og må gå ut av arbeidslivet mellom 62 og 64 år. Denne ordningen gjelder de som ikke mottar andre ytelser.

– Disse endringene ivaretar hensynet til de som har for dårlig helse til å stå i jobb etter 62 år, og de som uforskyldt mister AFP. Dette er i tråd med to av de tre kravene vi gikk inn i meklingen med, sier Einan.

Oppdatert

Bestetida 16.04.2018

Henger AFP-ordningen i en tynn tråd??

Representanter fra LO og NHO og Arbeids- og sosialdepartementet har vært samlet for å ha møter i evalueringen av ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP). Innen 15. desember skal partene legge frem forslag til om ordningen skal bestå eller endres.

Det er mange innlegg og drøftelser om AFP i media for tiden. Spørsmålet som reises er om intensjonen mellom partene om «sliternes AFP» er blitt vesentlig endret etter pensjonsforliket i 2009 som medførte store endringer i folketrygden, med adgang til fleksibel folketrygd fra 62.

Noen mener at AFP ordningen henger i en tynn tråd.

Jeg synes at det er uheldig fordi jeg mener at AFP i sin nåværende form og rolle fortsatt har sin berettigelse, men ordningen må justeres for å unngå noen av «AFP fellene» som handler om at noen utilsiktet mister opparbeidede rettigheter fordi arbeidstaker for eksempel «mister jobben» i en kritisk aldersfase.

Jeg mener at AFP er en god ordning som med noen forbedringer bør bestå.

Mange er kritiske til at både opptjening og uttaksregler for folketrygd er endret. Utgiftene til framtidige folketrygd basert på gammel modell var ikke bærekraftig. Man var nødt til å omarbeide folketrygden slik at den ble bærende og forutsigbar. Man var nødt til å ta hensyn til at når vi gjennomsnittlig lever lenger enn tidligere (levealdersjustering), vil folketrygdens kostnader til livsvarig pensjon øke. Det måtte derfor enten settes av mer penger/skatt, eller lages en ordning som medfører at jo lenger du er i jobb, desto større pensjonsbeholdning har du å bruke til pensjonsalder.

Kombinasjonen av endringene er at tidlig uttak av AFP og folketrygd medfører at de årlige ytelsene blir lavere. I utgangspunktet får du samlet tilnærmet samme beløp, men når du fordeler utbetalingen av samme pott over 5-7 år lenger periode, blir det årlige beløpet 25-30% lavere.

Men hva med «sliterne» som nå taper betydelig i forhold til gammel AFP? Og hvem er sliterne?

Jeg reagerer på at LO skal ha enerett på å definere sliterne i samfunnet. De som har hatt fysisk tungt arbeid og dermed fysisk er utslitt før de er 62. Ja noen er det.  Men det finnes slitere i alle yrkesgrupper. De som fysisk er utslitt på grunn av fysisk harde arbeidsvilkår. (men mye av det fysiske tunge arbeidet er i dag overtatt av maskiner). Men nyere forsking viser at skjevbelastning av ensformig og stillestående arbeid, og ikke minst psykiske årsaker i dag står for flere saker til uføreutredning enn de med fysisk hardt arbeid.

Men at sliterne får dårligere pensjon enn tidligere skyldes ikke AFP, men er en følge av levealderjusteringen i folketrygden. Intensjonen var at «sliterne» kunne unngå å bli uføre, men kunne gå av med AFP. Nå er det slik. Dersom du er i en AFP bedrift og kunne blitt ufør som 62 åring er du sidestilt med at du tar ut AFP/folketrygd fra samme tidspunkt. Du får omtrent samme uførepensjon som om du tar ut tidligpensjon fra 62 år, og omtrent samme alderspensjon som 67 åring i forhold til om du tok ut tidligpensjon fra 62 år.

Etter gammel AFP fikk du ikke mer som 62 åring. Valgte du 100% AFP etter gammel ordning fikk du folketrygd som om du var i jobb til du var 67, + årlig AFP tillegg på ca kr 19000.- Dette er i utgangspunktet ikke svært forskjellig fra dagens nivå for samme aldersgruppe fordi de ikke hadde levealdersjustering. (innført med virkning fra årskull født etter 1947.)

Men dersom du er i stand til, og ønsker å jobbe til du er 67 eller 70, vil du komme vesentlig bedre ut. Ja du taper mye i forhold til om du kunne vært i jobb til du var 67 eller 70 år. Både fordi inntekt er høyere enn pensjon, og fordi opptjeningen i både AFP og folketrygd blir bedre. Og dette var intensjonen med forliket i 2009. Fortsatt arbeid for seniorer skulle lønne seg.

Og slik bør det være. Vi er vel alle enige i at det skal lønne seg å gå i arbeid i forhold til å gå på trygd? At arbeidslinjen skal lønne seg. At du skal ha noe mer igjen for å gå i jobb.

Men vi skal også ta vare på de som ikke makter å jobbe, enten de er 35år eller slitere på 62 år.

Og slik fungere derfor AFP som en avtalefestet tilleggspensjon for de som har tariffavtale.

Men om det er slik at tariffavtale skal gi bedre pensjon. Det er en annen diskusjon. Jeg mener ja fordi ordningen i hovedsak er finansiert av tariffavtalepartene.

Arvid

07.12.2017

AFP (Avtalefestet pensjon)

www.afp.no

Hva er AFP? 

Avtalefestet pensjon (AFP) er en pensjonsordning for ansatte i bedrifter som er medlemmer og betaler til AFP-ordningen. Det var i 1988 at LO krevde en slik ordning. LO og NHO ble under tariffrevisjonen enige om en ordning der de ansatte kunne ta ut pensjon fra fylte 66 år, mens folketrygden utbetaler pensjon fra 67 år. Senere har LO og NHO forhandlet seg frem til en lavere pensjonsalder. Den er i dag på 62 år.

I starten var ordningen ment for de som hadde arbeidet lenge i tungt arbeid i industrien. Men etterhvert ble avtalen utvidet til å gjelde alle andre arbeidstaker og arbeidsgiverorgansasjonene i Norge,  og idag har ca 80% prosent av 62-åringer rett til AFP.

Opprinnelig betydde ordningen at ansatte med AFP ordning fikk en mulighet til å gå ned i stilling til 80%, 60% 40%, eller slutte helt, og da motta en utbetaling som tilsvarte hva man ville motta som 67 åring i folketrygd + et AFP tillegg på kr 19200.- pr. år.

Dersom man sluttet helt, var det i liten grad anledning til å jobbe og ha annen inntekt, fordi denne inntekten i praksis gikk direkte til avkortning i ”pensjonsutebetalingen” krone for krone. Mao en god ordning, men med mange praktiske begrensninger.

 Bestetida oppdatert 12.09.2017

AFP I Privat sektor

AFP I PRIVAT SEKTOR  er med virkning  fra 1. januar 2011 en livsvarig pensjon og kommer i tillegg til folketrygden.

Du kan ta ut AFP fra 62 år eller senere, men det er strenge ansiennitetskrav. Det betyr at du som ansatt må være spesielt oppmerksom på de konkrete bestemmelsene når du vurderer å skifte jobb etter å ha passert 55 år. 

AFP tjenes opp fra 13 år til 61 år og årlig pensjonsopptjening er 0,314 prosent av årlig inntekt opptil 7,1 G. Opptjent beløp reguleres lik folketrygden.

AFP vil for medarbeidere med lønn under 7,1 G utgjøre en betydelig "tilleggspensjon" som er livsvarig.

Offentlig AFP

I offentlig sektor er AFP videreført som en ren tidligpensjonsordning, som gir dem som velger å trappe ned helt eller delvis fra 62 og frem til 67 år rett til en pensjonsytelse.