Nå er advent, og ventetid over. Det er blitt lille julaften. I USA og England er det fortsatt "lenge" igjen til Jul. Og litt tid er det igjen ennå. Så hvis du fortsatt mangler noe er det fortsatt tid.  Har du handlet nok pinnekjøtt, medisterfarse, svineribbe, kålrabi, poteter eller surkål?

Å, er pepperkakene oppspist allerede? Ka med kakeboksene med de 7 sortene? 

Jeg har i en tidligere julefortelling fortalt om mammas forsøk på å gjemme, eller låse inn julekakeboksene i bufeen i bua.  På et tidspunkt fikk jeg også innsyn i hvordan jeg kunne få tak i kakeboksene som låg bak den venstre nedre skapdøra i bufeen, selv når nøkkelen til døra enten låg i lommen på forkleet til mamma eller var gjemt et eller annet ukjent sted.

Ja, for man må gjøre seg fortjent til å få slik innsikt. Det vart lagt vekt på måtehold og evne til å smugspise, uten å hovere. Og det måtte ikke mangle så mye fra dag til dag, at mamma ble mistenksom. Og det måtte være igjen nok kaker til både julaften, jule og romsjulsdager. Ja de tørreste kakene varte ofte helt til 13. dag Jul og vel så det. Og hemmeligheten var.

Du måtte diskre fjerne venstre skuff i bufeen. Men først måtte skuffa tømmes.  Og det var sølvtøy, kakespader, stearinlys og masse andre huslige sysaker. Helt full. Man måtte hente en av spisestuestolene for å stå på, for å få tak i de tingene som lå bakerst i skuffen. Så kunne den tomme, men fortsatt tunge skuffen trekkes helt ut, og settes forsiktig på enn annen spisestuestol. Da var det åpent ned til den kakeboksen som sto lagret på den øverste hylla i skapet. De beste kakene lå selvfølgelig i de kakeboksene som sto på nederste nivå, under hylla og bakerst inne i skapet. Mamma hadde 20 års erfaring med kaketyver, når det ble min tur. Og Ove registrerte i mange år at jeg hadde kakesmuler i munnvikene, før det ble hans tur å bli innviet i hemmelighetene, slik jeg hadde "lidd i mange år" når Svein hadde innsikten. Men vi begge syntes det var kjekt å kunne dele av godene i små mengder når det passet slik.

For ekstra god mat i juletida har alltid vært viktig. Og slik var det også i fjøsen. Det vanket ekstra rasjoner og ikke minst vart det delt opp biter av de minste kålrabiene til sauene, og grisen fikk et oppkok av de minste småpotetene. 

Inne i huset hadde det nå vært forberedelser i ukene fram mot skitnesøndag slik at maten som skulle spises i juledagene var klargjort. Oppskriften på de gode løpsene har gått i arv i generasjoner. Ja det vil si at det på et eller annet tidspunkt stoppet vel opp.  Lurer også litt på om de som har ført tradisjonene videre, har trikset med oppskrifta.

Jeg har også i år kjøpt sunnfjordlefse til Jul og tjuvsmakt. Men det er et eller annet som mangler. Trur at den gamle oppskrifta kom fra ho tante Nikka på Terva. Det var ofte fellesbaking av lefse. Fleire gikk sammen for å bake lefsene. Det er krevende nok idag med elektrisk baketakke å beregne riktig varme til å få "leivene"stekt riktig. Og tenke deg kompetansen som skulle til for å ha akkurat passe varme på de gamle vedfyrte bakerovnene med 4 plater med ringer og få samme temperatur over hele stekeflaten. I tillegg måtte du kjevle ut passe tynne emner og ha de klar til den som er på ovnen er stekt. Dette krevde samarbeid. Jeg vet at mamma og Nikka samarbeidet så lenge Nikka var "kjøkkensjef" på Terva , før ho flyttet til Landås. Jeg mener å huske at ho Agnes i Gjerda også var med på dette.

Men vel og bra med leivene, men det viktigste var likevel fyllet. Jeg finner ikke rette konsistensen, og noe mangler når det gjelder smaken. Søster Tulla hadde gode leiver, og er den som best traff både smak og fylde på fyllet slik jeg husker det. Løpsene skulle ha så mye fyll at oppskjærte løpsestykker skulle helst være  2 centimeter høye. Og det måtte være godt  kalde når de skulle skjæres opp for at fyllet ikke skulle flyte ut.

Og når du tok en god tygge av lefsen, så kjente du at det gode fyllet skled ut mellom lefseleivene og fylte hele munnhulen med den himmelsk  gode smaken. nam namm nammmm. Det var noe eget med rømme og fløtekliningene på Tjenaland. Aasmund kommenterte en gang at han mente melka fra kyrne på Tjenaland måtte ha en mye høyere fettprosent enn andre kyr. 

Jeg vet ikke, og kanskje noen mener at jeg tar feil, men tror ikke at Erling var den ivrigste på kjøkkenet til vanlig, men det var Erling som sto for stekingen av lefseleivene, og passet på at ovnen hadde rett temperatur, og jeg tenker at han hadde en hånd med i smøringen også. 

Julemiddagen var selvfølgelig viktig. Og det er mulig jeg husker feil, eller egentlig kanksje jeg ikke var så veldig opptatt av hva vi spiste til middag. Jeg hadde den gang mest fokus på desserten og kakene. Ikke ulikt idag sier Synnøve lavt i bakgrunnen her.

Men det ble slaktet både gris og sau i god tid før Jul. Og jeg husker at det alltid var veldig hektisk og mye ståhei når slakteren skulle komme. Det var han Magne i slåttene som kom og var vår slakter. Det vart brukt skytemaske. En slags  minipistol som han holdt mot tinningen på dyret og skjøt med det som jeg idag tror var enn 22 mm salongrifleskudd.

Alle som ikke hadde konkrete arbeidsoppgaver ble bedt om å gå vekk og være en annen plass enn i vedahuset. Og det var like greit.  Grisen hylte noe forferdelig, så smalt det, og så ble det helt stille. Og alle var veldig lettet og glad for at det gikk bra denne gangen også.

Men jeg husker ikke at det var noe fokus på verken pinnekjøtt eller svineribbe i min barndom. Mener at det var mer en god blanding av koteletter og kjøttkaker i brun saus og poteter. I tillegg vart det laget ulike gode pølser som vel var min favoritt.  

Ser at Magne reklamerer for 3. dags julefest i Viking. 3. juledagsfesten i Viking var viktig når jeg vart ungdom.  For det var nesten forbudt å møtes og finne på noe før 3. dag. 1. og 2. juledag var til familieselskap. Det var mange sammenkomster på Hjelle i min barndom. På Julaften ble den tunge portieren foran døra mellom staua og bua dratt til side og dobbeltdøren åpnet. Det ble fyrt i begge etasjeovnene. Og det var litt krevende fordi den høge ovnen i bua stiller store krav til fyringskompetanse, og mye veldig tørr småved for å få god trekk. I bua tinte isen langsom  på innsiden av vinduene og ble til vannpytter i vinduskarmen.

Men jeg minnes også juleselskap i bestestaua på Terva. Da måtte bestestasen på. Da møtte vi heile mamma si nærmeste slekt. Det var alltid trygt og godt på fanget til ho Nikka. Syntes tante Emma var litt streng. Og onkel Helge sin kommentar om at jeg brukte belte istedet for bukseseler i et bryllup, plasserte han i "ikke likerboksen" i mange år. Mens onkel "tank Erik", hadde stor tankbil og kunne fortelle masse ting om lastebil som var nyttige erfaringer som jeg kunne briefe nevøene mine med i sand dungen når vi kjørte lastebil med sand og "bensin"

Senere ble Tervaselskapet byttet ut til fordel for juleselskap enten på Tjenaland eller i Langbruvegen hos søster Jenny og Ingvard. Og det er vel en erfaring som jeg kjenner igjen fra voksen alder. At juleselskapene og samværet mellom de voksnes søsken avtar, og blir erstattet med at de voksne blir gjester hos sin barn som har stiftet familie. 

Jeg som minstemann fikk dermed mange juleselskap sammen men mamma og pappa 1. juledag enten på Tjenaland eller i Langebruvegen. Da fikk jeg møte både besteforedre generasjonen med Nikolai og Ane på Tjenaland og Martin og Anna i Førde sammen med Norodd og Magne som jeg var onkel til, men også lekekamerater med. Og så var det spesielt stas med Langebruvegen. De fikk tidlig fjernsyn. Det var spennende. Hjemme var det barnetimen på radio som var tilgjengelig. Tenk å kunne se på fjernsyn og samtidig ha et kakefat innen rekkevidde. Eneste ulempen var sendetidene. Det var bare "prøvebilde", et stillbilde av NRK i svart før klokka ble seks på kvelden. Hvordan kunne dette være mulig?

Fikk en refleks på hvordan dette er i noen uker nå. I praksis ikke tilgjengelige norske kanaler i 14 dager. Det gikk fint.

I år er Synnøve og jeg gjester hos hhv Monica og Cecilie på julaften.

VI har begge lyst å være besteforeldre denne kvelden.

Og vi er glade for å være med på at våre barn skaper sine 

juletradisjoner. Og vi er veldig glade for at vi blir invitert og gleder oss. 

Jeg ønsker alle en riktig God Jul sammen med Alf Prøysen:

Hver morgen når dagen et grå skimmer sender

Vi åpner en port på en liten kalender.

Og der er det nisser og nysnø på taket.

Men porten, den siste, står ennå tilbake.

Bak den en krybbe, en stall og en stjerne.

Det stiger oss nær det vi så i det fjerne.

Og da tenker sikkert hver gutt og hver jente:

Nei ingenting er som å vente og vente

Nei ingenting er som å vente og vente-

Vi henger opp kristtorn og tre skal vi hente.

Så rekker jeg deg nå med glede to hender,

og så blir det Jul og advent visen ender……