1. søndag i advent 2. Desember 2018

Vi har lagt bak oss en helg med skikkelig vestlandsk førjulsvær. Bestetida.com har vært på jobbtur til Skedsmo og Olavsgaard noen dager i sist uke. Pensjonisten blir fortsatt bedt om å lære opp nye tillitsvalgte i Finansforbundet. Krevende med utrolig kjekt å bidra å utfordre og prøve å inspirere nye ansatte i finanssektoren i å se muligheter i en hektisk hverdag. Det ble dermed litt førjulssmak fra koldtbordet på Olavsgaard. 

Synnøve og jeg benyttet også anledningen til førjulsbesøk på Hønefoss, og en julekonsert med Anita Skorgan og Alexander Rein i Kampen kirke. En utrolig opplevelse. Aldri har vel «o helga natt» hatt en slik dybde, og når «deilig er jorden» ble allsang i en fullsatt kirke var mange øyne tårevåte. 

Kampen er et strøk i Oslo, mellom Tøyen, Ensjø, Vålerenga og Galgeberg i bydel Gamle Oslo

Og for de som har glemt det, var området rundt Kampen gjenstand for et av de store slagene om arbeidernes rettigheter på 1800 tallet. 13. april og 14. april 1878 stod et slag mellom arbeidere, politi og soldater på Kampen. Slaget omtales ofte som Onsumslaget

Opptøyene begynte utenfor brukseier Oluf Onsums eiendom Lille Munkeengen i St. Halvards gate 33 i Gamlebyen. Han eide Kværner Brug, og var en patriarkalsk fabrikkeier som gikk under kallenavnet «Slegga» blant arbeiderne. Årsaken til protesten var at arbeidernes lønninger var satt ned med 10%. 

Mandag 15. april tiltok demonstrasjonene kraftig, og 5–6000 mennesker ble drevet opp mot Galgeberg. Der hadde kommunen et pukksteinslager. Stein haglet mot politiet, som måtte tilkalle militære styrker for å opprettholde ro og orden. Flere av politimennene og de militære styrkene ble skadet av steinkasting. 

Nok om Oslo. Vi fer heim.

Advent handler om å se fram til. Hjelle har 100 årsjubileum i 2019.  Bestetida tenkte at førjulshistorie fra tida på Hjelle skal være en rød tråd i årets julefortelling. Vi ser fram til 1.juni 2019.

Hvordan var adventstida i et nytt hjem på Hjelle i 1919. Hvor mange var i husholdningen, hva hadde de klart å produsere i løpet av sommeren og høsten. Bestetida vil til jubileet prøve å få en oversikt over dette. Vi vet at de var mange som hørte til i huset. I tillegg var kårfolket «i maten»

Men hvordan bodde de, Bestefar Andreas og bestemor Anna. Var tante Astrid flyttet hjemmefra. Trolig ja, men pappa Ola og alle de yngre søsknene var nok i både kost og losji. Husk at vi nå er i gamle  gamlehuset på Hjelle. Det ble flyttet til Skogstad. Nåværende hus er bygget i 1927.

Hvordan var buskapen? Den gamle gamleløa og fjøsen var vesentlig mindre enn nåværende.  Vi vet at det var melkekyr på garden fordi en rettstvist mellom ny og gammel eier handlet om kvaliteten på melk til kårfolket.

Men hvilke andre dyr var i garden. Vi vet ikke før vi får innsyn i folketellingen fra 1920. (den blir offentlig i 2020 men Bestetida.com vil prøve å få tilgang til dataene slik at de vil være tilgjengelige til jubileet.) 

Det vi veit fra folketellingen i 1900 er at det da budde i alt ni personer på Hjelle. Det var Andreas Krispinussen Saarheim Hjelle og 8 andre.

I tellingen i 1910 er de navngjetne slik: Andreas (Saarheim), født 1853 og kone Johanne Ellingsdatter født i 1856, og tre barn. Marie født i 1887, Moses i 1891 og Astrid i 1894.

Det er trulig denne Moses som i 1919 prøver å få tatt garden tilbake på odel slik Ove skriv om på Hjelle 100 år. Jeg lurer på hvorfor valgte Saarheim å selge gården. Forståelig nok fordi han i 1919 er blitt 64 år, en betydelig alder i 1919. Men Moses er blitt 27 år, er ugift men bor altså hjemme i 1910. Men hvem bor i kårhuset i 1919. Det håper vi også å finne svaret på fra riksarkivet til jubileet. 

Det vi også vet er at kåret, altså bidraget som bestefar Andreas og Anna måtte bidra med til kårfolket var betydelig, så det kan ikke ha vært lett å finne mat til den store flokken i 1919. 

Men bestefar Andreas og Anna har vært mye på farten etter at de traff hverandre. Vi vet at Andreas bor «hjemme» på garden på Åsane i folketellingen i 1900 sammen med sine foreldre. Ole Nilsen Aasen og Hele Johanne begge født i 1831, er på kår, fordi bestefars eldste bror Ole Olsen Aasen født i 1862 har overtatt gnr. 49 bnr. 4.   

Andreas og Anna gifter seg 19 april i 1901 og bor i følgje kyrkjeboka da i Erdalen, sammen med Annas foreldre. Og vel 4 måneder senere blir Astrid født og blir døpt i 29 september i 1901 (kort svangerskap), og da bor de fortsatt i Erdalen. Når min far Ola blir døpt 1. februar i 1903, så bor de på Tefre ifølge kyrkjeboka. Trolig er de da i Runnen. Men når Daniel er døpt 4. sept i 1904 er de med adresse Åsane. 

Så tenkte jeg at jeg kunne spore videre hvor de var i verden fram til 1919, ved å følge med på dåp, det vart jo flere barn etter hvert. Men det går ikke. Bestefar Andreas melder seg ut av statskirken og blir baptist 28 februar 1905, og på tross av at bestemor ikke melder seg ut før 11 oktober i 1914, så opphører dåp av barna og vi mangler sporing på adresser. 

Men ved folketellingen i 1910 finner vi igjen bestefar Andreas og Anna sammen med 6 barn og en tjenestejente og en dreng på Åsane. På samme gardsnummer men bruksnummer 8. Leier de og driver en gard sammen, og er dette skilt utfra bruk nr 4?  I følge tellingen er det ingen flere på dette bruksnummeret.  Ingen svar i dag, men kanskje andre vet noe om dette. Spørsmålet er jo sentralt fordi de velger å kjøpe en gård i 1919.

Nok spørsmål på en 1. søndag i advent! 

Men allerede om en uke vil det komme flere spørsmål og kanskje noen svar. 

Ha en god advent. 

2.desember 2018.

Arvid

2. søndag i advent

9.desember 2018. 

Uke 50 i 2018 var en god uke for meg. Jeg kjenner for første gang i mitt voksne liv at jeg har hatt tid til å føle på og kjenne etter hvordan advent er. I år har jeg ikke bare reist mellom ulike steder på jobb før jul. Jeg har fått være frisk, og kunne nyte det å pynte til jul. De 7 sortene er på plass. Ja ikke slik som de ville talt i gamle dager, men med godt grovbrød, julevørterbrød og hjemmelagde grove knekkebrød er det 7 sorter. Og ennå er ikke hjortebakkels med oppskrift fra Synnøve på Osterøy på plass. Men vår oppskrift skal i tillegg ha i en dash cognac. Men de blir laget i neste uke.

Men likevel føler jeg at ikke alt er helt bra. Verden utenfor vår lille boble står i full fyr. På mange måter forstår mitt sosialdemokratiske hjerte den kampen som pågår i Frankrike om dagen. Men jeg er litt usikker på om man har kontroll på regien. At 150.000 demonstrerer for bedre levekår forstår jeg. Men usikker på virkemidlene. Usikker på om det er fornuftig at voldelige ekstremister som endog trolig er anarkister skal få påvirke virkemidlene. Jeg håper fortsatt og har tro på at bedre sosiale kår, kan vinnes ved demokratiske prinsipper.

Men jeg og Synnøve har laget førjulskasse til våre familier. Ikke fordi noen trenger det. Men fordi vi synes det er kjekt å bokstavelig talt snekre sammen en overraskelseskasse med godsaker samlet fra hage og natur, forvellet til syltetøy, gode drikker og hjemmelaget bakverk. Dandert sammen med nyttige flaskenisser i tovet ull og strikkede grytekluter.  Og fordi det virker som om gavene blir godt mottatt.

Lang tøffere kår var nok det i førjulstida på Hjelle for 90 år siden.

I 1928 er nok noen av pappa Ola sine søsken reist fra Hjelle. Astrid er nå 26 år og i tjeneste i Bergen. Daniel går på ingeniørskolen i Bergen. De øvrige søsken er nok hjemme, selv om Rikka vel er begynt å gå lange turer lenger innover dalen på sørsida. En kjekk kar inne i Lien??

Men det henger mørke skyer på himmelen over Hjelle fjellet. Det har oppstått strid mellom ny og gammel eier om kår ytelsene. Slik jeg har forstått saken så var tvisten knyttet til uenighet om hvorvidt Andreas og Anna leverer melk med tilfredsstillende kvalitet til kårfolket. (Jeg «møtte på «saken under studiene til 2.avdeling jus i 1975. Jeg hadde ikke hørt om den før.)

Saken tilspisser og går til retten. Og et utfall som går imot Andreas og Anna vil kunne bety konkurs og ruin for de nye eierne. Gården overføres derfor til pappa Ola i 1927.

Saksøker Saarheim vinner frem. Men nå er gården overført til ny eier. Gården blir dermed ikke omfattet av konkurs. Men Andreas og Anna blir dømt til å betale erstatning på grunn av manglende oppfylling av kår, og enden på visen er at Andread og Anna blir slått konkurs. Men gården er reddet.

Ola fortsetter å betale de vanlige kår forpliktelsene fram til Saarheim flytter i 1929.

Men saken slutter ikke der. Når Saarheim dør går Saarheims dødsbo og konkursboet etter Andreas Aasen til sak mot Ola Aasen med krav om å få dekket tapet.  I 1950 faller en endelig dom slik:

A’s dødsbo og B’s konkursbo reiste derfor sak mot C( Ola) om betaling av innløsningssummen og et beløp som stod til rest på kjøpesummen for eiendommen og var sikret ved pant. C ble frifunnet» 

Og ikke nok med det. Domstolen måtte også ta stilling til:

Subsidiært ble det fremsatt et berikelseskrav. Om dette uttalte herredsretten: 

«Da saksøkte etter 19. januar 1929 ikke har ytet noe kår, mens faren er dømt til å betale kårets fremtidige kapitalverdi, summen av alle de ytelser saksøkte var forpliktet til å utrede, er saksøkte blitt beriket på bekostning av sin far, og konkursboet må derfor kunne forlange beløpet betalt også på dette grunnlag.»107  

Høyesterett hadde en annen oppfatning av spørsmålet. Førstvoterende som representant for flertallet uttalte om dette at: 

«… konkursboet har gjort gjeldende som et subsidiært grunnlag for sitt krav at Ola Aasen er blitt beriket på Andreas Aasens bekostning ved at han (Ola) har sloppet å utrede kårytelsene etter at Saarheim flyttet fra gården…. Jeg kan ikke finne at det er hjemmel for et slikt berikelseskrav.»108 

Klippet er hentet fra Masterstudieoppgaven på Jus fra kandidat nr 153 ved UIB 18 juni 2018.

Tøffe tider for de nye eierne på Hjelle. Jeg skal skaffe hele dommen RT 1950 side 465 tilveie til jubileet.

Men med nytt hus i 1927, ligger det nå til rette for at odelssønn Ola kan etablere seg. Et gammelt utrykk sier noe om «ikke gå over bekken etter vann». Pappa gikk over elven til «Terva» etter Anna. 

Men selv om veien var kort, var ikke nødvendigvis frieriet ukomplisert. Brev mellom mamma Anna og tante Astrid vitner om at ikke alt var like lett for de unge som var glad i hverandre. De mistet sitt blant annet sitt første barn, Andreas som døde 1 måned gammel, 1.jan 1929. Men det ble giftemål i Bergen 24. februar 1929, og etter det går det bedre. Og Oleanne, Tulla, tredje generasjon Aasen på Hjelle kommer til verden 15. november 1929.

I dag har Magne vært på besøk hos meg i Bergen. Vi har bladd i gamle og nye bilder. Det blir spennende å se resultatet av Magnes utrettelige arbeid for å dokumentere med bilder hvordan Ola og Annas frø har vokst. 

Fortsatt god advent. 

Arvid

3. søndag i advent

16.desember 2018. 

Uke 50 vartet opp med vakkert førjulsvær. Vestlandet kan være utrolig vakkert på denne årstiden, spesielt fordi de av oss som vil at snøen kan være på fjellet helt fram til lillejulaften. Var nok mer vant med førjuls snø på Hjelle enn her i Bergen. 

Og vår tids travle førjulstid er nok bare barnemat i forhold til arbeidsdagen på Hjelle i 30 åra. Selv om det var vanlig å ha tjenestefolk på alle gårder før i tiden var det mange ting som måtte ordnes før vinteren satt seg. Og slik var det på Hjelle og. Jeg kan ikke huske at vi hadde dreng eller tjenestejente, men husker at i nabotunet hos han Erik, var de to terner. Ho Anna hadde ansvaret i fjøsen, mens Hilda var ansvarlig inne i huset. Jeg husker Martin i Gravdala. Han var på besøk ofte i min barndom og jeg oppfattet at han hadde hatt en rolle som dreng før og under krigen. Krigsårene preget nok alle som levde da, og slik var det nok på Hjelle og. Jeg fikk aldri pratet med pappa om hvordan han reflekterte på krigsårene hvorfor han og brødrene gjorde sine valg. Men det får være en annen historie. 

I mellomkrigstiden og under krigen er det 3. generasjoner på Hjelle. Gamle, gamle huset var tatt ned og flyttet til Skogstad. Dette var svært vanlig før i tida. Tømmer og trevirke var krevende å framstille, og dermed svært dyrt. Gjenbruk av gamle materialer var helt vanlig. Jeg mener å huske at det et eller annet sted på Hjelle, eller på støylen, er det funnet rester av materialer fra gamle kirka i Førde. (den nye er bygget i 1882, så vidt jeg erindrer) 

Og hvordan bodde de tre generasjonene i huset? Jeg mener å huske at kårfolket, Andreas og Anna disponerte hele 2. etasje. Med kjøkken, kammers, stue og et soverom. Mamma og pappa og 4 barn disponerte første etasje.

Men under krigen var bestestua i første etasje  eller Bua, som jeg husker den, benyttet av en innlosjert tysk soldat, fortalte mamma. Det var slik under krigen. De lokale tyske styresmaktene lokaliserte hvor det var mulig å forlegge soldater. Først og fremst fordi det aldri ble bygget kaserner for de soldatene som var stasjonert, men selvfølgelig også taktisk. Ved å ha innlosjerte soldater i nærmiljøet var det lettere å ha kontroll og oversikt. Men ifølge mamma opptrådte den tyske soldaten høflig og meget korrekt.

Det var jo også slik at tyskerne «hentet ut overskudd» på garden. De skulle ha sin andel av både kjøtt og melk og hva annet de produserte på gården. I fra 1942-43 og resten av krigen var jo pappa flyktning. Det kan ikke ha vært like lett å smugle mat til pappa med en tysker boende i huset.

Odd og Aasmund var jo små under krigen. Jeg forsto det slik på mamma at Odd, Tulla og Jenny bodde på hver sin side i dagligstua. Mamma fortalte at Tulla og Jenny sov i samme seg, og at Jenny ofte var trøtt på morgenen fordi ho lå våken for å passe på. Tulla sov nemlig svært ofte med åpen munn, og det var ikke uvanlig med mus i huset. Så Jenny hadde sett at en mus løp over dyna til Tulla. Og ho var redd for at musa skulle rote seg inn i den åpne munnen til Tulla som sov. Vi som husker Jenny vet at dette nok var rett. Jenny måtte alltid «passe på» de andre om natta, hele livet. 

Mamma fortalte videre at Aasmund lå i sengen sammen med mamma i kammerset under krigen og langt ut på senvinteren i 1947. Men etter at mamma hadde vært og snakket med en nabo som skulle hjelpe til under fødselen med Svein,skjønte Aasmund at noe var i gjære. Han tok puta med seg og la seg i senga til Odd og der ble han. Snart var det Svein som hadde plassen i kammerset.

Jeg kan ikke huske bestefar Andreas. Forsto det slik at bestefar hadde holdt meg på fanget, en gang eller to før han døde i 1952. Men bestemor Anna (Besta) husker jeg godt. Jeg var ofte med Besta når ho ville gå tur og besøke Rikka i Lien. Vi gikk over hengebrua som 15-20 meter lenger framme i elva i forhold til dagens Ryggjabru. Besta likte ikke denne vandringen over brua. Selv om jeg var liten og lett, klarte jeg å lage litt svingning i brua, nok til at Besta opplevde dette ubehagelig. Så etter at jeg var kommet over brua, måtte jeg løpe et stykke i forveien. Da viftet ho med staven og skulle ta igjen. Men jeg kunne ikke løpe så langt, ikke lenger enn til jeg så huset hennes Birgitta. Birgitta i Åbukta var en meget gammel dame med helt kvitt hår, dekket av et langt svart tørkle, og så gikk ho i helt svarte klær. Ho var nok snill. Har aldri hørt at ho gjorde noen noe galt, men fy så skummel. Så nå måtte jeg holde i handa hennes Besta når vi gikk forbi. Og dersom ho Birgitta så oss, så kom ho ut på trammen for en prat. Ja, for vegen gikk nesten over dørstokken hennes. Akkurat da var det ikke så skummelt. Men jeg vet at jeg syntes det var skummelt både å sykle og gå forbi ho Birgitta si stue lenge etter at ho Birgitta var borte.

Nå er smultring baksten i boks. Dvs ikke i boks, men dels på glass med lokk på, og dels i fryseren. De smakte godt i år også. Selv om cognac’en var byttet ut med en dash Glenfiddich 16 år gammel scottish Whisky. 

Dtt gode førjulsværet fortsetter selv om det blåser friskt i dag. På flere veier mellom øst og vest kjøres det kolonne. Men slik er advent.  

Ha en fortreffelig uke.  

4. søndag i advent

23.desember 2018. 

Dagen for dagen. Det er ikke ofte at 4. søndag i advent kommer så tett inn i julehelga som i år. I det moderne samfunn har ikke selve advent slik sentral betydning lenger. Nå tennes ofte julelysene flere uker før 1. søndag i advent. Og i vår moderne tid med søndagsåpne butikker helt inn i jula er det liksom så god tid til alt. Og så fører det ofte til at mange likevel opplever stress i hverdagen for å «rekke å «komme i mål» med hva det nå er man skal komme i mål med. 

Jeg har i år opplevd å ha god tid. Rakk en tur på hytta for å sette opp julelys både ute og inne, og besøke slekt. Kjekt med en god prat og en smak på julebaksten.

Selv om mange nok opplevde mindre stress, var det likevel mye som skulle gjøres i adventstiden. Og det stokket seg skikkelig til på skitnesøndag, 3 søndag i advent. Da skulle bakst og bakverk være unna gjort. Julepølse og pinnekjøtt var forhåpentligvis for lengst hengt til tørk på stabburet, sylteflesk lagt i press, og nå var det tid for den grundige julerengjøringen. Og det var en skikkelig jobb. Både tak, vegger og gulv skulle skures med grønnsåpe. Det var den gode gamle brune typen som var en slags gele. Og var det skikkelig skittent måtte det sand på skurekosten. Jeg hørte en god oppskrift på julerengjøring nå i dag. «Dersom du ikke har tenkt å feire jul inne i skapet, trenger du ikke vaske der, nå før jul». 

Ho Lovisa i Hovdehåjen ble hentet til Hjelle i denne julerengjøringsfasen. 

Det er hesten Gråa som var arbeidsverktøyet på garden, men jeg husker at den første motoriserte kjøredoningen kommer til gards. En Tempo Standard 1954 modell, kjøpt på Handelshuset av han Aasmund.  Aasmund hadde i tillegg til jobb hos blikkenslager Kristian Schei, en bijobb å kjøre drosje for Osvald Farsund. En Mercedes Benz 1956 modell. Det var skikkelig stas bare å få sette seg inn.

1958 er en nye milepel på Hjelle. Odd gifter seg med Tulla og Ove, første barn i 4. generasjon Aasen på Hjelle blir født. Og i noen år nå bor det 4 generasjoner i Gamlehuset på Hjelle. Og på somrene er det sært folksomt på Hjelle. Onkel Daniel og John er hjemme, og i tillegg kommer det sommergjester fra byen. Tanta Astrid har alltid hatt ferien sin på Hjelle, men også Oddmund og barna Else, Jan, Sverre, Stompen og Arne var regelmessige gjester sommerhalvåret. I tillegg var Randi her. Heldigvis har gamlehuset et stort uinnredet loft. Jeg husker at pappa tok dyna med seg og flyttet på loftet så snart nattefrosten var over og jeg fulgte etter. Han satte senga slik at vi så nordhimmelen gjennom takvinduet, og fikk solstrålene fra tidlig morgensol inn igjennom vinduet i øst. Pappa fulgte sola og lyset mer enn klokka.

Men på sommeren ble det folksomt på loftet. ikke uvanlig at vi la 8-10 personer der. Else og Randi var nå blitt store jenter og jeg erindrer at mamma fant ut at det var fornuftig å henge opp en svær gardin tvers over på loftet. Slik fikk de 2 jentene litt privatliv. Men bare litt. Jeg husker at de store guttene drev og flyttet på gardinen slik at det ble sprekker og mulig å titte inn på jentene i lyset fra vinduet i vest. Vanvittig spennende for en 10 åring. Men jeg tittet ikke..

Selv om bestemor ennå levde, gikk alle i kosten hos mamma. Det skulle mye mat til å mette alle munnene. Ikke like lett. Jeg husker de svære stablene med potet kaker eller melkekaker etter at mamma hadde hatt en lang økt på den runde jernplata som dekket den vedfyrte baksteovnen i kjelleren. 

Vanligvis stekte mamma en bake plate med 3 grovbrød flere ganger i uka, og til helga 2 grovbrød og et finbrød. Finbrødet var spist opp før det var blitt kaldt. Rykende varmt med smør og sirup eller sukker. Det var skorper på ene siden av grovbrødene for de vendte ut, men finbrødet lå i midten og uten sideskorper. Dette var vårt lørdagsgodt. Og så hørte vi på barnetimen. 

Men det var ikke jul på Hjelle før kirkeklokkene ringte jula inn kl. 1700 på julaften. Og fortsatt var mamma ikke helt ferdig i fjøsen. Alle dyr skulle ha litt ekstra godt denne kvelden. Vi tok alltid vare på små «nepe» og småpoteter etter innhøstingen. Dette var for smått til menneskemat, men «snop» til dyra når de vart dette kløyvd opp til sau og gris, mens kyrne fikk en ekstra porsjon mjøl. Jeg kan ikke huske at Gråa fikk havre, men det vanket noen godbiter. Trolig hadde jeg underslått noen skorper av både julebrød og annet brød. Og da kl. 1700, når vindretningen var rett, kunne vi stå i vestveggen på løa, og høre kirkeklokkene fra Førde Kyrkje. Da ble det jul på Hjelle. 

I dag står juletre ferdig pyntet i Hetlevikåsen. Alle nissene er på plass. Gamlenissen står ute, (men under tak) med fjøslykt og viser vei i mørketida. Synnøve og jeg skal være sammen med barn og barnebarn på Sotra på julaften. Det blir julemiddag med både vestlandsk og østlandssmaker. Vi gleder oss til god mat i godt lag og med en skikkelig gaveåpningsseanse. 4 barn og 8 voksne. Det blir mye pakker det. 

Men før det, vil jeg dele en opplevelse jeg hadde i nærheten av kjøpesenteret på Vestkanten i går ettermiddag.  I øyekroken kom en liten familie på to til syne. Trolig en mor med sin middelaldrende sønn, trillende på handlevogna fra Obs. Fylt til randen med juleøl, potetgull og en pose med snop i løsvekt og med følgende kommentar fra mor. «Da har vi det vi trenger til butikken åpner i romjul»  Ikke alle har en god jul i vente.

Det ble en ekstra gave i julegryta  til frelsesarmeen i år!! 

Ta vare på de rundt deg. Gled deg sammen med de, og fortell dem at du er glad i dem.

Bestetida ønsker dere alle en riktig GOD JUL 

Arvid

(PS! En moderne julefortelling i 2018 er som all annen kommunikasjon i 2018 interaktiv. Det betyr at det kommer innspill og korrektiver til mine historier. Det er kjempebra. Jeg har fått ny viten,som Ove dels har lagt ut på siden, og noen korreksjoner og flere detaljer med hensyn til ulike hendelser i Hjelle historien vil komme i tilknytning til 100 års markeringen på Hjelle i juni.)