I går var det julekalas i Hetlevikåsen hos Synnøve og Besten. 14 av våre barn, svigerbarn og barnebarn tilbords med god mat og drikke. Vi savnet Irene med familien, men det er ikke lett å få det til å passe for alle på samme tid. 

Og vi har gjort oss flid. Det var masse mat, og god mat. Og i år som i fjor var det mye heimelaga. Ikke det at våre barn og barnebarn lider noe nød i hverdagen. Men både Synnøve og jeg vil gjere det vi kan for å vise at vi setter pris på at barn og barnebarn velger å sette av tid til å være sammen og sammen med oss en ettermiddag. Og dele samværet med god mat og drikke og la praten gå blant både store og små. Vi føler oss privilegert.

Vi føler oss heldige som har hatt denne tradisjonen i 10 år. At vi samler så mange som vi kan en kveld før jul. For å smake på litt av julematen mens både smultringer og kromkanene er ferske og smaker best. I mange år var det tradisjon at det var lille julaften. Men etterhvert som barna feirer julekvelden mange ulike stader, må vi legge den til nærmeste helg forut. I år laget vi en hjemmesnekret” matkasse” fylt med ulike godsaker. Og den falt i smak” 

Litt sånn julekalas som i Katthult, hos Ida og Emil i Lønneberget hos Astrid Lindgren. 

Og da går mine tanker tilbake til min barndomsjul på Hjelle på slutten av 50 tallet. Mine minner om adventstid, og juleforberedelser på en liten bondegård i Førde. En tur på kjøpesenteret på Vestkanten nå i juletstria” står i stor kontrast til mine minner om hvordan førjulstiden var.

Men hva med”skitnesøndag.” I følge Store Norske Leksikon er det navnet på siste søndag før jul, og har sin årsak i at folk flest IKKe tok helgedagsfreden så nøye denne søndagen. 

Det var nok den gang som nå så mye som skulle gjøres og så lite tid. 

Slik jeg husker det, så var skitnesøndag siste frist for alt som skulle gjøres før Jul. Denne søndagen syntes selv min mor at det var lov å bryte helligdagsfreden, og sjøl om ho ikke tilhørte den strenge menigheten, hadde ho trua i orden. For nå var det siste innspurt. Jeg husker at det var mange ekstra oppgaver i hus og heim. Det var siste mulighet for slakt av kjøtt som skulle brukes i julehødtida. Sauen var nok slakta for lengst for store deler av dyret skulle saltes og tørkes i de kalde, men tørre høst og førjulsvintermånedene. 

Nå i adventstida var det julegrisen som skulle til pers. Julemenyen var mer allsidig og variert enn vi opplever i dag. Det var både sauekjøtt, grise kjøtt og kjøtt kaker. Og ikke minst skulle det lages sylteflesk og leverpostei og julepølse.  Og da måtte det fyres i eldhuset. Det trengtes mye varmt vatn under slaktinga, og vannet ble varmet i den store gryta som hang over grua i eldhuset. Litt usikker på når det kom vann i springen på kjøkkenet på Hjelle. Jeg mener å huske at vi gikk i kjelleren og bar vatn til gryta. For det var lenge før det var vanlig med varmtvannstank.

I tillegg ble noe av kjøttet som skulle saltes og tørkes, også hengt til røyking over grua oppunder eldhustaket i eldhuset. Gode eksempler på «Multitasking» alt den gangen.

Og nå rundt skitnesøndag ble det på nytt fyrt under gryta. Det skulle mye varmtvann til å gjennomføre den store julerengjøringen. Jeg husker at jeg gikk sammen med mamma til ho Lovisa i Hovdehåja for å spørre om kor tid ho kunne hjelpe til med «rundvasken». Det var vanlig det, at man hjalp hverandre i denne tida. Det gikk med en til to dager fra morgen til kveld når både kjøkken, «staua» og «bua» som var bestestua, skulle gjøres rent med varmtvann grønnsåpe og skurekost. Det var den gamle gode faste brune grønnsåpen, i tillegg til «sunlight» såpestykke.

Det var nok ikke bare på Hjelle ho Lovisa var med og tok et tak. Det var tungt å stå på kjøkkenbordet og skure taket i kjøkken og stua. Og resultatet så vi når ho Lovisa vart gammel. Ho var så kroket i ryggen at ho nesten gikk i vinkel. 

På denne tida var det best å holde seg i god avstand, og finne på noe annet. Men resultatet var merkbart. Det luktet reint og godt og grønnsåpe i hele huset.

I tillegg fikk sengetøyet enn omgang når først det var varmt vatn tilgjengelig. Det var derfor viktig å «time» rengjøringen til at det var opphold, mildvær og trekk i luften, slik at både hus og klær fikk tørke.

Manfolka var i vedahuset og hogg opp juleveden. Også i fjøset ble det lagt litt ekstra i juleforberedelsene. Dyrene skulle ha litt ekstra inn i julehelga, og dette måtte forberedes. De siste nepene /kålrabien ble tatt inn og lagt til tining i fjøsgangen slik at de kunne kuttes opp og være det ekstra gode sammen med kokte småpoteter til både sau, gris og storfe i jula.

Og på kjøkkenet var nå mat os fra tilbereding av hodesylte, leverpølse og blodpudding luftet og vasket ut. Og erstattet av den vidunderlige lukta av nystekte pepperkaker, smultringer, sjakkruter, kromkaker og alle de andre godsakene, for det måtte være syv sorter kaker til Jul. 

Nå forlot jeg ikke kjøkkenet frivillig. Det var heldigvis noen uhell under stekingen slik at godsakene noe kunne smakstestes. Men mamma var nøye på at kakeboksene ble trygt forseglet og låst inn i det store nederste, venstre rommet i bufeen i bua. Og nøkkelen lå trygt i forklelommen til mamma. (Noen år senere fant storebror Svein ut at det var mulig å komme inn til kakeboksene ved å ta ut den ulåste skuffen over dette rommet i bufeen. Mamma fikk seg derfor noen overraskelser når boksene ble tatt fram for å fylle på kakefatene julaften.)  

Ja for det var 1. Juledag som var ordentlig jul. Julaften var arbeidsdag fram til kl 17. 

Vi hadde alltid sunnfjordlefser på bordet i Jula. Men jeg husker ikke at de ble bakt på Hjelle. Jeg husker godt at steikehella ble varmet på den store vedfyrte komfyren som sto i kjelleren på Hjelle. Den hadde nok stått på kjøkkenet, men etterhvert som vi hadde fått elektrisk ovn med 3 kokeplater og stekovn, ble det satt inn en moderne Jøtul 602 på kjøkkenet i 1 etage. Den var vesentlig lettere både å fyre opp og holde lunk gjennom kalde netter. Det var bare slik oppvarming i huset på Hjelle.  Og jeg husker godt at det ble stekt flattbrød i kjelleren, men kan ikke huske lefseproduksjon. Jeg tror derfor at mamma gjorde dette i samarbeid med tante Nikka på Terva. (Mammas søster) og det var kjempegode lefser.

Det var alltid fyr i ovnen på kjøkkenet vinterstid. Det meste av indre aktivitet vinterstid var på kjøkkenet. Det var allrommet, og med katten malende under ovnen. Ja, med unntak av de gangene at en eller annen for tidlig født grisunge måtte få ekstra varme og tilsyn for å overleve. Da lå den i en trekasse inn til ovnen på kjøkkenet. Da flyttet pus i fjøsen. 

Den store etasjeovnen i staua ble fyrt opp enkelte kvelder og fra morgenen på søndagen. Bua ble kun brukt i høgtidene. Denne gamle store etasjeovnen var både lunete og laget mye røyk før det ble skikkelig fyr. Men når nesten 2 meter høg ovn først begynte å gi varme fra alle ovns-etasjene, kunne vi etterhvert åpne døra ut i trappegangen og slippe litt varme opp til soverom i 2 etasje. 

Bestemor (farmor) bodde i 2 etasje og disponerte kjøkken, stue og kammers. Her var også alltid fyr i kjøkkenovnen. Mens kaminen i stua berre ble fyrt opp når onkel Daniel eller John var heime. Mao gikk det med mye ved i hverdagen, og nå framfor julehøytiden måtte det hogges ekstra mye slik at vi ikke måtte hogge ved i julehelga. (derav hogge og bære ved i Prøysenvisa)